Jeg begynte Ungdommens kritikerpris med å lese "Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet" av Eivind Hofstad Evjemo.
Fra de første sidene, merket jeg at dette var ikke en vanlig bok. I starten syntes jeg det var svært tungvint å lese, det skjedde for lite til å fenge interessen min. Etterhvert, da jeg kom lengre inn i historien om Siri, begynte jeg å ane en kontur av en komplisert historie, med mange hovedpersoner som har med hverandre å gjøre, direkte og indirekte.
Jeg likte boken, den var et av særeste bøkene jeg har lest, men samtidig likte jeg hvordan forfatteren framstilte livet til de i den lille kommunen. Etter å ha lest ferdig boken, tenkte jeg at denne boken var godt skrevet, med en trist slutt. En god bok skal få leseren til å reflektere, og det fikk denne meg til å gjøre.
Vil gjerne oppmuntre folk til å lese denne boken!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar