Boken er noe tynnere enn det jeg er vant til, men iløpet av den korte tiden jeg brukte på å lese gjennom boken, satt jeg igjen med en opplevelse av at jeg har fulgt en gutt som gikk fra å være en frisk og fin gutt med foreldre, til en som har mistet alt, og opplever alle som spottende.
Boken har bratt spenningskurve, og slutten var særdeles spesiell.
Isberget starter med en gutt som sitter nede i kjelleren, og hører huset knake og bli revet bort. Deretter blir gutten ført til et hotell for de evakuerte. Men; de har ingen døde familiemedlemmer. Hans foreldre døde. Hatet vokser i gutten, og det går utover alle. Tilslutt vokser hatet sånn at han går til angrep på folk.
Det jeg liker i boken, er at forfatteren beskriver følelsene til gutten så bra. Raseriet som oppstår når han får "sympatisex". Redselen som oppstår om nettene, der han lager dukker av dynene og sover mellom sine "foreldre". Temparamentet som læreren biter seg merke i. Angsten av å ikke lykkes på jobben. Tristheten som oppstår etter volden.
Jeg vil svært gjerne anbefale å lese denne boken, for jeg selv forstår hvertfall hvorfor denne boken er nominert!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar