O jul med din glede!

Velkommen tilbake etter en deilig juleferie! Håper virkelig alle har kost seg, spist seg opp på pinnekjøtt, svineribbe, lutefisk eller kjøttkaker! 

Jeg tenkte nå å begynne på den tredje boken jeg har lest, fortelle litt om den.

Hula Lou - Wenche-Britt Hagabakken

Finn eng har havnet på sykehjem. Finns niese, Eli Berg Johansen, finner stadig vekk unnskyldninger for å ikke besøke Finn. Innerst inne vet Eli at hun må dra. Onkel finn har betydd mye for henne. Han har levd et liv verken familien eller hjembygda forstår seg på, og ingen ville vite av han. Han dro til sjøs veldig ung, allerede 15 år gammel. I tillegg var han borte i flere år. 

Gjennom boken minnes Eli møtene med onkelen. Sommeren hun var sju år, og moren var innlagt for å ta mandlene. Sommeren hun var 15 år, og onkel Finn hadde med en kar hjem, Jimmy Olsen, der de lå i låven og snakket gjennom nettene. Om Silk Lady Bar i Pearl City, på Hawaii. Der han skulle returnere sin sitt livs kjærlighet. Hula Lou. 

Eli prøver å danne et bilde av han, som blir mer en mosaikk, for å lage en sannferdig bilde av onkel Finn, en som aldri fant sin plass i livet. 

Jeg leste gjennom boken, og syntes prosjektet var svært interessant. Forfatteren prøver å få frem hvordan Finn Eng sitt liv var, gjennom Eli, niesen hans. Boken skildrer en mann som aldri fant sin plass i familien og hjembygda, men seilte sitt eget løp. 

Wenche-Britt har gjort en veldig bra jobb med språket og personene. Miljøet er også ypperlig, med gode skildringer som fører deg tilbake i tid, der man kan få sett hvordan livet var da. Språket er lett, med gode språklige virkemidler. Personene er virkelighetstro, man kan identifisere seg med dem, selv om man nødvendigvis ikke har gjort det samme som de.

Teksten var godt komponert, med god oppbygning. Man starter med Eli, der hun tenker tilbake på Finn Eng der han ligger i sykehjemmet. På denne måten får vi en retrospektivt syn på livet hans, der vi får lest bruddstykker opplevd gjennom Eli og bildene hun finner. Samt fortellinger Eli husker fra Finn. Jeg vil absolutt anbefale alle å ta tid til å lese gjennom denne boken, for her finner man mange perler. Enden er alltid trist å komme til, men i denne boken rørte det meg. 

Martin