Bokomtale - Isberget

Lars Ove Seljestad er utdannet sosiolog og er forfatter. Han var opprinnelig født i industristedet Odda. Siden da, har han flyttet svært mye. Som forfatter debuterte han i 2005 med romanen «Blind». Siden da har han gitt ut fire romaner og et essay. Den siste boken ble gitt ut, «Isberget», i 2012. Boken er nominert til ungdommens kritikerpris. 

«Isberget» er en dramatisk fortelling om en liten gutt som overlever et snøras som utraderer hele fjellveggen og huset som familien bodde i. Gutten oppholdt seg i kjelleren, og dette sørget for at han overlevde. Her følger vi en fortelling fra ulykken skjedde til gutten blir en ung mann. 

Prosjektet til forfatteren er å fortelle hvordan en gutt, som opplever noe så smertelig og tragisk som det, kan helt bryte sammen. Forfatteren vil også få frem hvordan et lite samfunn takler sorgen som rammer gutten, og hvordan det påvirker han og omgivelsene hans. 

Karakteren er særs dynamisk, da det foregår store forandringer i hans sinne underveis. Karakteren kan betegnes en som går gjennom benektelse, forhandling og så sinne. Det er kun en hovedkarakter i boken, resten av karakterene blir ikke viet like stor oppmerksomhet. 

Boken er bygd opp med dikter som starter i forkant av hvert kapittel. Dette sørger for variasjon i boken. Diktene bygges opp rundt snøraset, og snøraset får sitt kallenavn «Isberget». Boken preges av at det er små fortellinger, bruddstykker, av livet til gutten etter raset, fram til den endelige episoden på slutten. Språket er direkte, svært hardt og korte skildringer. Man kan på en måte si at språket er satt i turbo-modus, for når man leser så går alt så fort. Dette er gjort med vilje, for å få fram følelsene bak snøras. Et snøras går veldig fort, og tar seg med alt. Det gjør denne boken også. 

Språket er svært kort, med enkelte metaforer som beriker språket. Språket preges av nynorsken til Seljestad, og i denne sammenhengen fremhever nynorsken følelsen av bygdesamfunn, noe lite. Språket bidrar også til at handlingene i boken går svært fort fram. Før man aner ordet av det, står man midt under en handling. 

Jeg vil gjerne anbefale boken, særs hvis man er interessert i en bok der lyrikk og skjønnlitteratur er kombinert. Boken får et særpreg av lyrikken, der den kombineres med handlingene som kommer fram i boken. Seljestad lykkes svært godt å skildre gutten, som går rundt rasende og tyr til uprovosert vold. Boken har ikke mange sider, men på de få sidene klarer Seljestad å få frem det som gjør han særegen som forfatter. Forfatteren klarer å smøre et helt liv til en gutt, kun med det nødvendige, inn i en liten novelle som vil få deg til å knuge til boken.